Noen må våke i verdens natt..

I dag kom nyheten om at legen Mads Gilbert er nektet innreise til Gaza via Israel. Det har blitt kommentert på mange hold, og mange meninger og synspunkter har kommet frem. Jeg personlig er ikke enig med Gilbert i alt, men jeg har stor respekt for det engasjementet han legger for dagen, enten det er som lege i førsterekketjenesten i nordnorsk helsevesen eller som lege i Gaza.

For noen få dager siden var det markeringer en rekke steder til minne om Krystallnatten, natten mellom 9.og 10. november 1938 som innledet en opptrapping av forfølgelsene av jøder i Tyskland. Denne natten minnes i et forsøk på å holde frem tanken på at vi har alle et ansvar for hverandre, vi kan ikke lukke øynene for en annens nød.
Arnulf Øverland skrev i 1936 en advarsel mot nazismen gjennom diktet "Du må ikke sove". Her maner han til å ta ansvar, stå opp for andre:

"Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!"

Som kristen og som utdannet prest er det for meg fullstendig uforståelig hvordan andre som kaller seg kristne, kan forsvare volden som utøves i Israel og Palestina. Jeg har selv bodd i Israel og jeg har selv hatt en del av synspunktetene som blandt annet Med Israel for fred (MIFF) forfekter. Men møtet med menneskene i konflikten har heldigvis gjort inntrykk på meg.
 En palestinsk 5åring er like mye verdt som en israelsk 5åring som en norsk 5åring!

Boken "Øyne i Gaza" som Gilbert utgav i 2009 sammen med Erik Fosse, er en desperat skildring av en nød vi ikke kan snu oss fra, uansett teologiske tolkninger. Og er det egenlig så veldig bibelsk å rettferdiggjøre den sekulære staten Israels behandling av palestinerne?

I fortellingen som den barmhjertige samaritan (Lukas 10, 25-36) blir Jesus spurt av en av Israels lærde "Hvem er min neste?". Jesus setter ting på spissen, han overtråtte alle grenser ved å la en samaritan være helten!, og avslutter med å utfordre den lærde til å ta eksempel av samaritanen, han som viste barmhjertighet; "Gå du bort og gjør like så!"

Min neste er både den jeg møter ved postkassa, på butikken, den som bor i samme land som meg, og den som bort langt borte. Gazas barn er også våre barn, vårt ansvar! Vi trenger Mats Gilberter som bryr seg, som roper høyt og som vekker oss til handling!

Overskriften "Noen må våke i verdens natt" er hentet fra et dikt av Svein Ellingsen. I den gamle salmeboken står en barnebønn som passer godt å avslutte og utfordre med:

For alle barn som ikke har en seng å sove i, som ikke får så mye mat og hjelp og stell som vi,

for alle barn som har mistet en mor, en far, en bror, og mest for alle barn på jord som ingen vet hvor bor,

vi ber deg, Gud, som er så god, vi ber deg se til dem. Send mennesker til deres hjelp, og la dem få et hjem.

Hjelp alle oss som har det så godt, å gi av det vi har. Å, kunne vi som tror på deg, bli slik som Jesus var

 Britt G. Hallqvist 1960 / v.4 Svein Ellingsen 1979

Den ene..

Sist lørdag morgen satt jeg og leste VG som fortalte om 13 år gamle Odin som hadde tatt sitt eget liv som en konsekvens av mobbing i mange år. En annen sak som også har vært fremme i media i den senere tid, handler om en 10åring i Oslo som døde i sommer. De siste ukene har det kommet frem opplysninger som tyder på at denne gutten opplevde grov omsorgssvikt fra den personen som skulle ivareta ham. Det har også kommet frem opplysninger om at omgivelsene hadde en følelse at ikke alt var ok med gutten, men ingen våget å gjøre noe, man ville ikke blande seg..

Det skjærer langt inn i mammahjertet å lese dette, hvordan kunne dette skje i 2014, i et land med så mange ressurser?
Jeg tror mange av oss er redde for å blande oss, vi er redde for at andre voksne skal tro at her kommer jeg som fikser alt og nå skal jeg fortelle deg hvordan du skal oppdra ditt barn!
Men er det ikke bedre å bry seg en gang for mye enn å la være? Det er de mest alvorlige sakene som media forteller om, men vi som voksne trenger å bli skremt!
Skremt til å begynne å tenke, skremt til å begynne å handle!

I dagens Norge finnes det mange barn som trenger at vi som voksne begynner å bry oss og blande oss inn i barns verden. Det finnes barn som trenger at vi som voksne blir fryktelig prinsippfaste; Jo, alle skal få invitasjon til bursdagen! Nei, det er ikke lov for voksne å prate negativt om en unge i klassen mens egne barn hører på!
Vi som voksne får heller tåle at man får et surt blikk eller syrlig kommentar fra en annen voksen når vi bryr oss på vegne at et barn. Unicef skriver på sine nettsider: Alle barn er våre barn.

I 2009 startet Unicef Norge; Den ene.
                                                             
Flere kjente personer forteller om hvordan deres barndom ble anderledes nettopp fordi en voksen turde å bry seg, og gav barnet opplevelsen av å bli sett, hørt og akseptert. Du og jeg kan faktisk gjøre en forskjell!

”Den ene er den som ser forbi den dårlige adferden og mangelen på sjarme, og som tåler de dumme tingene. Det er Den ene som ser, men som også tror på forandring”, sier psykiater Finn Skårderud.

Men er det bare urokråka, bråkmakeren,den stille og nesten usynlige ungen vi skal legge merke til?

Alle trenger bekreftelse på at man blir lagt merke til, det skal så lite til, og det er ikke bare bekymringsbarna som trenger å bli sett.

I barnehagen til Minsten nevnte en av de ansatte hvor viktig det var å lære navnene på de andre barna i gruppa. Det var både for å forstå hvem ens eget barn snakket om, men også fordi det var viktig for oss som voksne å kunne tiltale det enkelte barnet ved navn. For navnet mitt handler om meg, når en annen bruker navnet mitt, får jeg en bekreftelse på at jeg er sett. Noe så enkelt som et "Hei Hanna, hei Jonas" er tilsynelatenede lite, men for det barnet som får sin identitet bekreftet, betyr dette faktisk noe!

Noe annet vi kan gjøre, er å være flinkere til å se etter og kommentere det positive hos barna. Noe så enkelt som å gi en positiv respons til hun som står ved porten når vi kommer om morgenen ved å si "Så hyggelig at du står her og tar imot oss", får fram smilet og den gode følelsen hos hun som står der. En liten sak, men utrolig virkningsfull!

Du og jeg kan gjøre en forskjell!

På skattejakt!

...i mammas veske!

 

May I present to you:

En tilsynelatende helt allminnelig veske, innkjøpt i en annen tidsalder og i en butikk flere års søvnmangel fullstendig har fortrengt!

Men dette er så mye mer enn bare en veske, dette er nemlig en magisk

MAMMAVESKE!

 

Når man åpner den magiske mammavesken, er det bare å begynne å nynne

"Hiv o`hoi, snart er skatten vår"...

For dette som snart skal åpnenbares, er intet mindre enn...

Den nye traktoren og en matboks! Yuhu!

Men hva skjuler seg videre nedover?

Mere mat og drikke! Og ei bok om biler! Hvorfor grisen er med, se det vites ikke..

Men vi graver videre!

Hm, dette ser ut som en erfaren mammaveske-eier, denne mammaen har tydeligvis vært på tur med avkommet før, og vet hva som kan oppstå av praktiske utfordringer. (Skjult inne barneklærene kan man såvidt ane mammaens ekstra strømpebukser, nylon og små sko med borrelås går ikke vel sammen!)

Tada! Ekstra bleier og våtservietter! Og utrykningskjøretøy!

Flaggpynten indikerer at denne veska har vært med på 17.mai, men hva gjør en (beslaglagt) vannpistol der???

Antibac! joda, denne veska har vært ute på tur før!

En Black & Decker- drill! Tja, man kan sikkert få bruk for den..

Hm, en ubrukt smokk.. Vesken er altså fra den tiden Minsten var MiniMinsten..

Så det var der mammas easy-slip-on brodder havnet!

En gang var også mamma et menneske, en dame som likte å pynte seg, som bruke god tid foran speilet...

"The greatest love story og our age.." lover omslaget, mamma erindrer at denne boken var såååå bra at den var umulig å legge fra seg, det vil si; helt til ammetåka, søvnmangel og fullstendig fokus på verdens beste Minsten gjorde at boka havnet dyyyypt nede i ei mammaveske..Det ligger et bokmerke på side 97...

 

For de av dere som ikke har barn; jada, jeg vet at det er lurt å rydde i vesker med jevne mellomrom!

Til de av dere med små barn: Gi blaffen i å rydde veska! For et lite menneske er det ingenting så spennende som å gå på skattejakt i den magiske mammavesken!

Dog et lite tips; det kan være kjekt å ta ut ammeinnlegg, brukte lommetørkler og annet du ikke vil ha avkommet til å slenge rundt når når man befinner seg på et offentlig sted..

 

Prosjekt Gutterom

Minsten vokser, og trengte derfor eget rom, og mammaen svingte både pensler, rulle og kost!

                                            Forrige beboer valgte Rosenknopp-fargen..

 

..så det ble en tur til malingsbutikken..

Veggene ble malt med Butinox Green Room, farge Kite S708/ S0520-R90B,

gulvet fikk tre strøk Gjøco blank gulvmaling 40, farge hvit

 

Det ble litt kjedelig med ensfargede vegger, så da ble løsningen å male litt dekor med

Lady Enggrønn S303G304

 

Så var det på tide å sette inn møbler..

 

 

Etter litt malingsøl, ble det noen hvite skyer på veggene.. Lysdempende gardiner med racebilmotiv stammer fra ei restekasse hos Princess

 

Senga er malt med Gjøco Fashion 40 Prismegrønn S341

 

Toppen av lykke på et gutterom: Eget helikopter! Denne kule lampa finnes hos Mesterlys.

 

Minsten og mor er fornøyd!

 

 

Tøybleier

I dag tenkte jeg å skrive litt om tøybleier. Det er vel ingen som bruker tøybleier nå, tenker du kanskje.
Men, det er en økende trend å bruke tøybleier igjen! Det beste argumentet er selvsagt at det gir en miljøgevinst. Et vanlig bleiebarn i dag etterlater seg 1 tonn med bleieavfall. For de som har prøvd å fyre opp en full bleie, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor brukte bleier er det avfallet som krever mest energi å destruere.

Norske barn er i verdenstoppen i bleiebruk, blandt annet fordi dagens engangsbleier er så absorberende at barnet ikke kjenner ubehag ved f.eks en våt tissebleie.
Vi kjenner heller ikke fullt ut konsekvensen av innepakking i plastlignede materiale på lang sikt.


Minsten brukte stort sett bare tøybleier frem til 1 år, så ble vi litt slappe.. Jeg tenkte likevel å dele litt av de erfaringene vi gjorde, som var utelukkende positive!

Helt i starten brukte vi brettebleier, det vil si store gasskluter som ble brettet til en bleie. Nalle vil her vise litt av tekniker og modeller:

 

 

Utenpå tøystykket må du bruke et sperrelag, bestående av enten ullbukse innsatt med lanolin, eller et annet sperrelag for å hindre fukt å trenge gjennom.

for å se forskjellige brettetekniker, finnes det en rekke videoer på Youtube, blandt annet denne

Det finnes også en rekke alt-i-ett bleier, blandt annet fra Bum Genius, et amerikansk merke, her får du innlegg og sperrelag i en og samme bleie

 

Felles for disse bleiene er at de vaskes på 60 grader med litt flytende vaskemiddel, tøymykner skal IKKE brukes, det ødelegger sperrelaget i alt-i-ettbleiene!

Når barnet begynner å få fast avføring, kan man legge et tynt rispapir inni bleien, avføringen kan da kastes rett i toalettet.

 

Minsten brukte ca 20 bleier i døgnet, vaskemaskinen ble satt på om morgenen, og utpå dagen var bleiene klare til bruk igjen.

Hos Krabaten kan man se et regnestykke som gir en liten indikasjon på hvorfor det er svært gunstig økonomisk å bruke tøybleier, se her

En del kommuner gir tilstudd til innkjøp av tøybleieutstyr, sjekk med din kommune om en slik ordning eksisterer, hvis ikke; Begynn å mase!

 

Nyttige nettadresser er Nøstebarn , Lillegull, Krabaten

 

 

 

 

Do you know who you are?

"Do you know who you are" står det med snart utviskede bokstaver på en gangvei. Hver gang jeg passerer, lurer jeg først på hvem som en gang sprayet dette budskapet på en helt ordinær gang- og sykkelsti. Deretter reflekterer jeg over det som faktisk står der, vet jeg hvem jeg er?

Vi er alle produkter av våre og andres valg, av beslutninger andre har tatt og tar på våre vegner, og de beslutninger vi selv tar. Og i sin tur påvirker vi igjen andre menneskers liv. "No man is an island" skrev John Donne, ingen er upåvirket av andre mennesker.

For en tid tilbake gikk programserien "Hva har du i bagasjen?" på NRK hvor kjente mennesker ble utfordret til å se bakover i sin slektshistorie for å finne ut mer om hendelser som har satt sine spor i etterkommerne. For en historienerd som meg var det spennende å få gode tips i hvordan man søker i gamle arkiver, men det var likevel de følelsesmessige oppdagelsene som gjorde størst inntrykk.

For de som deltok i dette søket bakover, ble det oppklarende hvem de selv var, valg og beslutninger hadde medført at nettopp de hadde blitt den de var. For enkelte ble det livet de lever nå, en bekreftelse på valg som hadde fått en positiv retning. Og for noen ble fortidens valg en påminner om å de muligheter livet gir og om å ta valg til beste for både seg selv og andre.

Lurer du på hvem du er, og hvorfor livet ditt har blitt som det er i dag? Dine valg er påvirket av andre rundt deg, og dine valg påvirker andre. DU har muligheten til å velge hvordan din og andres fremtid skal bli, hvor vil du gå?


      

Før og nå...

Før jeg fikk barn, var det en del ting som jeg ALDRI kunne tenke meg ble aktuelt:

1- Søvn
Før: Ikke forstyrr, jeg sover!!! Uten minst 8 timers sammenhengende søvn fungerer jeg IKKE!
Nå: 2 timers sammenhengende søvn- Oh heaven!

Før: Ikke snakk om at jeg oppgir MIN plass i senga- den er MINMINMIN!
Nå: Kjære Minsten, så fint at du vil sove på mammas side av senga, mamma klarer seg med de ytterste 20 cm så lenge DU sover!

2- Personlig hygiene
Før: Badet er MITT i minimum 15 min om morgenen, og da er ikke dusjetiden medregnet!
Nå: Litt vann i fjeset får holde...

Før: Døra er låst- nå er det jeg som er på doen ( og her har jeg tenkt å bruke goooood tid!)
Nå: (døra står vidåpen, her er det bare å skyndte seg før det blir helt stille utenfor synsvidden...)

Før: Jeg stiller nydusjet, nysminket og rein i klærene på jobb
Nå: Ops, en snørrflekk på skulderen, og se; bare to sikleflekker på den andre skulderen (hva som befinner seg på ryggen, vil jeg helst ikke vite..)

4- Shopping
Før: Jeg bruker god tid på å kikke, prøver og vurderer...
Nå: "Jeg trenger en ny genser, helst i en farge hvor man ikke ser så tydelig snørr/sikkel/syltetøyflekker/flekker med ukjent opprinnelse, trenger ikke å prøve den, bare slå inn prisen, jeg betaler med kort- skynd deg, Minsten når snart bunnen av saftflaska!"

5- Tre-lagsregelen
Før: Hæææ?
Nå: Tynt ullag innerst, et lag tykkere ull utenpå dette dersom det er veldig kaldt ute, eventuelt et lag flece, så et lag vindstoppende utenpå dette!

6- Egentid
Før: Jepp
Nå: Hææ?

7- Lykken er
Før: kan være så mangt..

Nå: To små hender som strekkes ut, to små armer som klemmer godt rundt halsen, et mykt kinn som klemmer seg inntil mitt kinn og en liten stemme: "Mamma"...